Så forandret alt seg, ikke fort. Veldig sakte faktisk. Jeg møtte en gestaltterapeut, som klarte å komme seg igjennom alle murene som jeg hadde bygd gjennom mange år. Vi jobbet sakte, men sikket mot å finne tilbake til Selma. Det har vel kanskje vært den tøffeste jobben jeg vært i noen gang.
Men Selma kom tilbake, og kanskje på en enda bedre måte. Jeg har lært så mye, og jeg har fortsatt mye å lære. Stadig vekk oppdager jeg nye sider med meg selv, og hva jeg trenger.
Samtidig som jeg gikk i terapi, tok jeg en master i design, kunst og håndverk og ble utdannet lektor. Den kreative Selma har alltid vært der, men ikke fått så stor plass. Nå har den plass og jeg arbeider med eget design. Å arbeide kreativt er en uttrykksform som jeg ser hjelper både meg selv og elever til å sette ord på følelser som kan være vanskelig.
Det å gå i gestaltterapi har gitt meg ulike verktøy til å finne hvem jeg er i møte med meg selv og andre. Det er ubehagelig og vanskelig å gå igjennom vonde opplevelser. Det koster å gi slipp og stole på prosessene. Jeg har fått tid til å kjenne etter, tid til å gråte, til å finne ord og tid til å finne ut hvordan det er å bare være Selma. Gestaltterapi er en terapiform som har fått meg til å se og oppleve livet på en ny og bedre måte.
